|
|
|
|
|
    
 
©Design:Christoffer Mikalsen |
Fiskumvannet
naturreservat
Av Tom
Schandy
Fiskumvannet er
det området i Øvre Eiker som har størst variasjon i antall
livsformer. Hele 208 fuglearter er
observert ved det
vegetasjonsrike vannet. (Foto: Tom
Schandy)
Hvilket
område er Øvre Eikers fremste naturperle? Holtefjell, vil du kanskje
svare. Som friluftsområde er det ingen tvil om at dette skrinne barskogsområdet er noe av det flotteste vi har i Eiker. Hvis vi med naturperle mener antall arter variasjon i livsformer ja, da vinner Fiskumvannet en suveren seier. Trolig finner vi ikke noe rikere naturomåde i hele Buskerud og til og med i nasjonal sammenheng er det grunne, vegetasjonsrike vannet mellom Hokksund og Kongsberg svært så spennende. Du blir godt mottatt av rosenfinken når du en dag i slutten av mai begir deg utover langs jernbanelinja i nordenden. Den karminrøde finkefuglen sitter gjerne på ledningene og plystrer sin velkomststrofe «Pleased to meet you» så hjertelig at du virkelig føler deg velkommen i Fiskumvannet naturreservat. Mange av dem som vandrer ved Fiskumvannet, har lært å sette pris på denne fuglen - den er på mange måter Fiskumvannets varemerke nummer en. For det var nettopp her i buskaset ved jernbanen at Walter Henning Gundersen og Arne Nævra fant det første rosenfinkreiret i Norges historie. Året var 1970, og si den har den vakre, østlige innvandreren fra Russland og Asia blitt vanlig mange steder i kommunen og ellers på Østlandet. Rosenfinken er ikke alene om å møte deg på en slik deilig maidag. En enkeltbekkasin skjener rundt på himmelen og mekrer som ei geit derav tilnavnet mekregauk. Nede i sivet høres andekvekk, og er du heldig får du et glimt av den vesle og sjeldne knekkanda. Noe av det første jeg minnes fra Fiskumvannturene, er fiskeørnen - denne mektige fuglen som var og er en karakterart i reservatet. Sakte fløy den over vannet og speidet etter fisk. Oppdaget den noe mistenkelig, stoppet den straks opp og på baksende vinger i lufta lokaliserte den sitt bytte. Like etter så vi den stupe ned og forsvinne i vannet. Men et par sekunder etter viste den seg igjen i vannskorpa, og det var alltid like spennende å se om det satt en sprellende fisk i de sylskarpe klørne. Rosenfinker, ender og fiskeørner. Minnene er mange og det er de nødt til å bli ved Fiskumvannet. For vannets artsliste er svært lang - hele 208 arter. Står du i nordenden og ser utover de sivrike grunnene, forstår du at dette må være et eldorado for fugl. Fiskumvannet som andre tilsvarende våtmarker er som en magnet på fjærkledde skapninger. Mudderstrender, takrørskoger, starrenger, kratt og buskas. Her er det nok av mat og skjul både for vegetarianere og for insektetere. Pors, starr og takrør Selv om fuglene kanskje er det mest populære innslaget ved Fiskumvannet, har det også en interessant flora. Hvis du begir deg ut i myrområdene i nordenden, vil du kjenne den spesielle eimen til porsen. Det er en liten busk med harpikskjertler som det lukter sterkt av. Porsbuskene kan minne litt om vier, men tilhører en egen familie. Fiskumvannet er et innlandsvann, men en rekke kystplanter har likevel tatt sjansen på å slå seg ned her. Det gjelder blant annet smal dunkjevle og stankbeinurt. Beveger vi oss lenger ut i myra, slipper porsen og harpikslukten taket. Nå overtar elvesnellene i store belter. Lenger ut finner vi det som mest av alt setter sitt preg på Fiskumvannet - takrørskogen. Takrøret blir opptil 2-3 meter høyt og vokser tett i tett ugjennomtrengelig for mennesker, men et sant paradis for sumpfugler. Lenger ut finner vi partier med sjøsivaks, og i den åpne strandsonen og i vannet vokser det interessante arter som pilblad, vasslirekne, korsevjeblom, evjebrodd, firling og nøkketjønnaks. Vi skal ikke glemme at det også er en liten skog i nordenden av Fiskumvannet. Her vokser bjørk, svartor, selje og vier og her gjemmer elgen seg på dagtid. Hekkeområde Det er den rike vegetasjonen som gjør Fiskumvannet til den gode fuglelokaliteten det er. Vannet er viktig både som hekkeområde og som trekk og rasteområde under høst og vårttrekket. Både stokkand, rødstilk og enkeltbekkasin hekker årlig. Også toppdykker og sothøne hekker enkelte år i reservatet, og i 1975 etablerte den majestetiske knoppsvana seg ved vannet. I buskene på myrflatene og langs jernbanen hører en gjerne sivspurvens ensformige og enkle strofe, og kanskje en og annen buskskvett. Når mørket faller på, overtar andre struper. Fra takrørskogen og sumpmarkene høres sjeldne nattsangere som sivsanger, rørsanger og myrsanger. Spesielt sistnevnte er litt aven virtuosdeter ikke en fugl myrsangeren ikke er i stand til å imitere. Den mest iørefallende fuglen ved Fiskumvannet, er imidlertid nattergalen. Denne mestersangeren dukker nesten årlig opp i sørenden, og har gjerne fast sangplass nedenfor Fiskum Gamle Kirke. Trekket Selv om Fiskumvannet er attraktiv hekkeplass for en hel del arter, er det først og fremst vår og høst i trekktiden at man virkelig kan se store mengder fugl ved vannet. Få områder i Buskerud er av Fiskumvannets kaliber bare nordområdene i Tyrifjorden kan sammenliknes. Derfor blir dette våtmarksområdet desto viktigere som «matstasjon» for langveisfarende fugler. Mange ender og vadefugler legger faktisk opp hele trekkruta langs våtmarkene fra hekkeplassene i fjellet til overvintringsområdene i tropene. Forsvinner en våtmark, betyr det at en viktig matstasjon blir borte og at to etapper må tas i en. Det er viktig å bevare våtmarkene, og det var derfor en stor seier for naturvernet at Fiskumvannet ble fredet som naturreservat i 1974. Ender i store flokker. Små og store om hverandre. Den uinnvidde går lett i surr, for det er mye å holde styr på. Hanner og hunner, praktdrakt og vinterdrakt. Vi kan dele endene inn i to grupper - grasender og dykkender. Grasendene dykker ikke de bare dupper forkroppen under på jakt etter «grønnsaksalat». De holder seg derfor til de grunne områdene rundt sivbeltene. Stokkand, krikkand og brunnakke er nok de vanligste grasendene, men også sjeldne arter som knekkand og skjeand ses med jevne mellomrom. Dykkendene lever av fisk og smådyr. De holder seg som regel så langt ute på vannet at teleskop er påkrevet for å bestemme dem til riktig art. De vanligste artene du kan se er kvinand, toppand, laksand og siland. Under vårtrekket dukker også den sky storlommen opp. Det er riktignok ingen and, men tilhører en egen orden i fugleriket. Lommen ligger gjerne på vannet noen dager, før den stryker avgårde til hekkeplassene oppe i dalførene. Vadefugler. Langt nebb og lange bein. For folk flest ser de nokså like ut, men det finnes mange arter. Her et lite utvalg av vanlige arter ved Fiskumvannet: strandsnipe, myrsnipe, skogsnipe, grønnstilk, gluttsnipe og brushane. Noen vadefugler liker seg best i tett vegetasjon, mens andre foretrekker å raste på mudderstrender. Det finnes ei slik mudderstrand i nordenden av Fiskumvannet, men ofte er vannstanden for høy til at stranda synes. Det innvirker på antall rastende vadefugler.  Gluttsnipa er blant de mange trekkfuglene som passerer Fiskumvannet naturreservat. (Foto: Arne Nævra) 
Et historisk
motiv fra 1970. En rosenfinkhann på det første reiret som er funnet
av denne arten i Norge. (Foto: Arne Nævra)Gråhode-albatrossen Fiskumvannets ornitologiske kvaliteter er velkjent i dag, men hvordan begynte det? Vannet ble oppdaget eller «gjenoppdaget» av ornitologer fra Drammen, Kongsberg og Vestfossen på slutten av 60-tallet. Jeg skriver «gjenoppdaget» fordi Fiskumvannets ornitologiske historie går svært langt tilbake i tid. Allerede i 1837 plasserte området seg på det ornitologiske kartet. Da ble to individer av gråhodealbatross skutt ute på isen. I ettertid er det imidlertid sådd tvil om at arten har kommet seg til Fiskumvannet for egen maskin. «Medbrakt av sjøfolk», sier skeptikerne og viser til at fuglen verken før eller siden er observert på den nordlige halvkule. I 1853 ble det skutt ei svartterne på Fiskumvannet, hvilket var første funn av arten i Norge. Observasjonen av rovterne i 1965 var også en sensasjon, og da rosenfinken hekket i 1970, var det stor jubel. Også senere er det sett mye spennende ved Fiskumvannet: fargesprakende isfugler, snøhvite egretthegrer, elegante lerkefalker, majestetiske kongeørner og skarpøyde haukugler. Variert fuglefauna med andre ord litt for enhver smak. Opprettelse av reservat Det var naturvernkomiteen i Drammen Sportsfiskeres ungdomsgruppe som først tok opp spørsmålet om fredning av Fiskumvannet. I et brev til naturverninspektør Kristen Krogh den 5. september 1970 skrev de to unge ildsjelene Arne Nævra og Walter Henning Gundersen følgende: «I anledning av Holger Holgersens artikkel «Landsplan om Fuglereservater» i Sterna hefte 1, 1968, vil vi herved foreslå at de meget fuglerike myrene ved Fiskumvannet i Øvre Eiker, Buskerud, blir lagt ut som fuglereservat. Den aktuelle lokalitet omfatter ca. 300 dekar nord for vannet, samt ca. 100 dekar sør for vannet. I tillegg kommer strandområdet i vest mellom de to andre nevnte områder. Det mest verdifulle på denne strekningen er takrørområdene. Grunneierne har planer om å drenere og benytte til jordbruksformål ca. 100 dekar av områdets mest verdifulle del nord for vannet. Det er derfor viktig at man får vernet området mot inngrep inntil saken om fuglereservat er behandlet. » Vedlagt brevet var et omfattende ornitologisk materiale, sammenstilt av Nævra, Gundersen og Leif Knivestøen. Fredningsverdiene ble senere stadfestet av blant annet Universitetet i Oslo, og allerede 11. desember samme år ble det innkalt til folkemøte på Buskerud Folkehøgskole på Darbu. Som ventet sto naturvernfolk og bønder steilt mot hverandre. «Kan ikke leve av fuglene, vi lever av å dyrke opp jorda», var grunneiernes argument. Statens naturverninspektør forsøkte å få utsatt de planlagte tørrleggingsarbeidene innenfor det foreslåtte fredningsområdet uten å lykkes. Bøndene skyndte seg å dyrke opp deler av myrområdene i nordenden, hvor det blant annet var et lite sumptjern med regulær forekomst av sjeldne gressender som skjeand, knekkand og stjertand. Våren 1972 tok Øvre Eiker natur og miljøforening saken opp på ny, og den påfølgende høsten ble området midlertidig fredet fordi det sto i fare for bli ødelagt. De farer som området sto overfor, var blant annet: - Tørrlegging og oppdyrking - Hogging av skog og kratt i strandsonen - Oppfylling av mark - Motorbåttrafikk i trekk og hekketiden Dessverre ble mye av dette gjennomført. Deler av strandsonen ble dyrket opp, og skog og kratt langs Dørja ble hogd. Den 15. mars 1973 sendte fylkesmannen ut et informasjonsskriv til alle berørte parter. Her ble det gitt en orientering om områdets verneverdi, den geografiske avgrensningen, konsekvensene av fredning og om naturvernlovens paragraf 20 om økonomisk erstatning for tap på grunn av fredning.  I kjølige augustmorgener kan man finne tusenvis av neddoggete edderkoppnett ved Fiskumvannet. (Foto: Tom Schandy) Ikke uventet gikk både grunneiere og det kommunale jordstyret mot fredning, likeså fylkeslandbrukskontoret. Forslaget hadde imidlertid mange støttespillere. Kommunestyret, formannskapet, bygningsrådet, generalplanutvalget, teknisk utvalg, friluftsnemda og viltnemda stilte seg positive til fredning. Den 21. september 1973 ble derfor området midlertidig fredet. Den endelige fredningen skjedde ved kongelig resolusjon den 19. april 1974. Det 1190 dekar store reservatet (950 dekar er vann) fikk strenge vernebestemmelser. Det ble forbud mot jakt og motorbåter. Det ble imidlertid ingen ferdselsrestriksjoner, og det var fortsatt lov til å bruke kano og robåt. Helt fram til slutten av 70-tallet var motstanden mot reservatet til å ta og føle på. Da erstatningen kom, roet det hele seg ned, og i dag er det fredelig sameksistens mellom bønder og ornitologer. Noen kommer, andre går Fuglefaunaen er sjelden statisk. Noen arter kommer, mens andre forsvinner. Slik er det også ved Fiskumvannet. Storspoven med det krumme nebbet er f.eks. en art som rett og slett har blitt borte ved vannet. Inntil 1968 hekket ett til tre par på myrene i nordenden av vannet, men de forsvant selvfølgelig når myrene ble dyrket opp. Den gule linerla såerla hekket med opptil 10 par inntil slutten av 70-tallet. Også den forsvant, trolig fordi området gradvis ble mindre attraktivt etter at de store myrområdene ble dyrket opp. Den sjeldne hortulanen fantes også ved vannet tidligere, men den gulgrønne buskspurven er blitt borte her som ellers i kommunen. Hekkebestanden av enkeltbekkasinen har også gått tilbake.  Råen gård med Fiskum gamle kirke i bakgrunnen, slik det så ut i 1915 - lenge før myrområdene i sørenden ble lagt under plogen. (Foto: Grantangen/Øvre Eiker bibliotek) Heldigvis har det vært tilskudd, slik at antall hekkende arter i dag likevel er større enn tidligere. På 70-tallet dukket både rosenfink, knoppsvane og nattergal opp som hekkefugler-nattergalen i 1976. Nattsangere har også blitt vanligere. Den sjeldne myrsangeren er således nesten et årlig innslag i sumpområdene rundt vannet likeledes gresshoppesangeren som i time etter time «surrer» som en gresshoppe i lyse juninetter. Også myrriksa som høres ut som ei dryppende vannkran er regelmessig å høre ved vannet. Tendensen er som ellers i Norge, en rekke østlige og sørlige arter vandrer inn arter som for 15-20 år siden var svært sjeldne i Norge. Andre dyr Det er også annet dyreliv ved vannet. Dammusling fins det mye av, og på varme junidager kan man se svalestjerten vår største dagsommerfugl. Elgen er trofast her nede i sommerhalvåret. Likeså er rådyr, rev, grevling og røyskatt ofte å se. Siste tilskudd er bever. Den ble observert på begynnelsen av 80-tallet, og har siden vært å se i Dørja. Tar du deg en tur til Fiskumvannet en litt kjølig morgen i slutten av august, vil du få oppleve øyenstikkere som nedkjølt og neddogget sitter i sivet og venter på at morgensola skal tørke dem. På slike morgener kan du også se tusenvis av edderkoppnett, tett besatt med små, fine doggdråper som skinner mot deg som de reneste edelstener i morgensola. For å få se disse kunstverkene, må du være tidlig ute helst akkurat i det sola hever seg opp over Vestfossen i øst. Er du heldig, vil du også kunne overraske en morgentrøtt elg i sivkanten. Far varsomt! Om du har tenkt deg på tur til Fiskumvannet far varsomt frem! Hold deg helst i nærheten av jernbanelinja og Dørja, og unngå de fuktige og fuglerike områdene. Kommer du via vannveien i kano så unngå å padle inn i sivområdene. Hold god avstand til andeflokker bruk heller kikkerten. Men Fiskumvannet skal også kunne «brukes» bare det skjer på den rette måten. Kommunen og fugleforeningen planlegger nå et fugletårn ved utløpet av Dørja. Dette vil kanalisere ferdselen, samtidig som det vil bli lettere å observere fuglelivet. Et slikt tårn vil kunne føre til større interesse for plante og dyrelivet i reservatet - og at folk på en helt annen måte enn tidligere vil verdsette denne naturperlen midt i Eiker-bygda. Stykket er hentet fra boka Natur i Øvre Eiker. Utgitt i 1992. |